I går besøkte vi et av de eldste misjonsstasjonene i området, Benagaria STC. Her var vi invitert inn til klasserommet for å lære om skolens arbeid og litt om historien til skolen. (Før dere leser om bilturen, sett gjerne på sangen Hompetitten før dere leser videre) Vi startet tidlig med en biltur på den indsik riksvei som kun kan beskrives som en blanding av norsk veistandar og en pløyd åker. Noen ganger tok også bilene oss ut av veien fordi det ofte kunne ligge kuer, hunder og geiter sovende på veien.
Men etter 1,5 timer med humper og geiter var vi endelig fremme ved Bengaria, her ble vi ønsket velkommen av skolens lærere og elever. Vi lærte mye om hvordan skolegangen var og fikk en omvisning på område. Her gikk turen gjennom lærere og elevers rom.
Elevene
Etter den guida turen hadde vi en minnestund for misjonæren som startet det hele, Lars Skrefsrud. Det var da klart for åpning av et lokalt marked hvor inntektene skulle gå til kirkens arbeid og skolen. Dette var veldig spesielt siden det kun ble holdt 1-2 ganger i året.
En mann som ikke lot oss slippe unna før vi minst hadde tatt et bilde av han.
Etter en lærerik tid på Benagaria, dro vi videre på den hompete ruten og kjørte enda lenger ut på landet før vi kom til bibelskolen Martha Maria. Her ble vi igjen møtt med fantastisk sang og dans, før vi ble ført inn i klasserommet deres for å svare på sørsmål om Norge og hvordan vær og mat vi har. Dette besøket ga oss også mange svar på hvordan pengene vi samlet inn på skolen ble brukt.
Jentene på skolen ga oss en varm velkomst.
De viste også frem rommene deres som nå hadde en lyspære i taket.
Til slutt vil jeg ta opp en liten observasjon jeg har hatt, dette gjelder folk som tilsynelatende oppfører seg normalt, men som i neste øyeblikk går løs på hverandre og hamrer løs på bordet! Jeg snakker selvfølgelig om Ligretto! Dette er en advarsel til alle som vil ha en hyggelig hyttetur med familien, la Ligrettoen ligge igjen hjemme.
Vi har det kjempebra!
-Klem fra Øyvind, og resten av gruppa!
